Riksmekleren har som oppgave er å mekle mellom partene arbeidslivet når det har oppstått tvist om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Ordningen med riksmekler ble innført samtidig med den første arbeidstvistloven i 1915, og har vært lite endret siden opprettelsen. Riksmekleren har en hjelpefunksjon, og har som formål å unngå konflikt mellom partene. Et viktig aspekt ved funksjonen til riksmekleren er at den er faglig uavhengig. Riksmekleren kan ikke instrueres verken fra politisk hold eller av arbeidsorganisasjonene. Men Riksmekleren er selvsagt avhengig av tillitt både fra regjering og arbeidsorganisasjoner, og kan ikke operere nærmest uavhengig av partenes interesser. For å beholde nødvendig tillitt er prinsipper om nøytralitet og likeverdighet av helt avgjørende betydning. Meklingene holdes også for lukkede dører, og varer ikke sjelden ikke langt utover nettene når frister for å finne løsninger nærmer seg.

Riksmekleren arbeider bare med såkalte interessetvister, som vil si tvister om lønn og andre arbeidsvilkår og hvordan disse skal reguleres i en tariffavtale. Rettstvister, som vil si tvister om tolkningen av innholdet i en tariffavtale, avgjøres av arbeidsretten.

Før forhandlingene bestemmer riksmekleren tidsrammen for forhandlingene. Etter nærmere forhandlinger utarbeider riksmekleren et forhandlingsfremlegg. Dette må godtas av begge parter, for at tvisten skal få sin løsning. Hvis riksmekleren ved meklingsfristens utløp mener at man er nær en løsning, kan partene fortsette å forhandle utover den forhåndsbestemte fristen. Det er ikke uvanlig at partene da forhandler utover natten på fristdagen. I slike tilfeller sier man at det «forhandles på overtid».

Riksmekleren har ingen sanksjonsmuligheter om enighet ikke oppnås. Resultatet vil ved uenighet blir at ansatte tas ut i streik (eller at arbeidsgiver iverksetter en lockout)