Prosessen med inngåelse av en tariffavtale starter vanligvis med at det fremmes krav om det fra en fagforening overfor en arbeidsgiver. Partene går i forhandlinger om dette kravet, og ikke sjelden bærer ikke dette første møtet mellom partene karakter av å være reelle forhandlinger. Fagforeningen ønsker gjennomslag fullt ut for sitt krav, noe sjelden arbeidsgiver ubetinget går med på. Det er ingen plikt til å forhandle etter at krav fremsettes, men om det ikke gjøres kan fagforeningen foreta en såkalt plassoppsigelse med 14 dagers frist. Retten til dette er hjemlet i arbeidstvistloven § 3 og § 15.

Ved en plassoppsigelse sies individuelle arbeidsforhold opp, og fagforeninger har normalt fullmakt til å foreta slik oppsigelse av arbeidsforhold på vegne av sine medlemmer. Oppsigelsene må skje skriftlig og samtidig varsles Rikemekleren. Formålet med oppsigelsene er arbeidskamp, for å få gjennomslag for kravet om tariffavtale.

I større avtaleverk, som Hovedavtalen mellom LO og NHO, er fremgangsmåten med plassoppsigelse direkte regulert i selve avtalen.

Utløper 14- dagersfristen har fagforeningen rett til å ta iverksette streik, og arbeidsgiver har på sine side rett til å iverksette lockout (utestengelse av arbeidere) med hjemmel i arbeidstvistloven § 15.

Undertiden har ikke en arbeidsgiver noen adgang til å avslå et krav om tariffavtale. Dette vil være tilfelle dersom arbeidsgiver er medlem i en arbeidsgiverforening med hovedavtale (NHO, Virke, Spekter). Disse avtalene har gjerne bestemmelser om at dersom fagforeningen har et tilstrekkelig antall medlemmer hos en arbeidsgiver (gjerne 10 %) så følger det en rett til å kreve tariffavtale som følge av det høye medlemstallet.

Kommer partene til enighet om en tariffavtale signeres avtalen på vanlig måte av begge parter, og trer deretter i kraft fra det tidspunkt det er avtalt at avtalen skal ta til å gjelde. Motsatt, om kravet avslås, så må fagforeningen vurdere om den skal iverksette arbeidskamp, i praksis ved å ta ut medlemmer i streik (også kollektiv overtidsnekt, gå sakte- aksjoner og nedleggelse av sentrale verv, kan utøve nødvendig press til å få arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet).

Et vilkår for å ta medlemmer ut i streik er at tvisten har vært forsøkt meklet hos Riksmekler.

Hvordan sies en tariffavtale opp?

Utgangspunktet er at avtalen løper så lenge som det er avtalt at den skal løpe, vanligvis i to år. Den vanlige avtalemekanismen er imidlertid slik at avtalen formelt må sies opp typisk tre måneder før utløpstiden. Hvis ikke dette skjer forlenges avtalen automatisk med ett år, såkalt prolongering.

Konsekvensen av at tariffavtalen sies opp er at det må forhandles om en ny avtale. Disse forhandlingene kalles tariffoppgjør eller lønnsoppgjør.