Det varierer selvsagt hva som er regulert og hvor omfattende regulering en tariffavtale har. Til illustrasjon kan det vises til Hovedavtalen av 2010 mellom NHO og Sykepleierforbundet.

I innledningen til avtalen angis partsforholdet, avtalens varighet og dens virkeområde. Så slås en del alminnelige tariffrettslige prinsipper fast, som at det er organisasjonsrett og fredsplikt.

Kapitel 3 gjelder konflikthåndtering (streik) med nærmere regulering av håndteringen av plassoppsigelser (som foretas i forbindelse med streik). Kapitelet har også reguleringer av blant annet arbeid under konflikt, sympatiaksjoner og behandling av krav om ny tariffavtale.

Kapitel 4 gjelder særavtaler som er inngått og har blant annet bestemmelser om gyldighet og oppsigelse av disse. En særavtale gjelder typisk lønns- eller arbeidsvilkår.

I kapitel 5 er det en nærmere regulering av tillitsmannsordningen og kapitel 6 tar for seg forholdet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt (blant annet bestemmelser om særlig vern ved oppsigelse og avskjed av tillitsvalgt).

Kapitel 7 gjelder vernearbeidet på arbeidsplassen (verneombud mv) og kapitel 8 permitteringer, og nærmere fremgangsmåte for disse (vilkår, varsel mv). Kapitel 9 gjelder informasjon, samarbeid og medbestemmelse for de ansatte.

I kapitel 10 er det bestemmelser som angår det individuelle arbeidsforholdet, som at det skal være drøftinger før oppsigelse gis (også et krav etter arbeidsmiljøloven), tjenestefrihet for offentlige verv, permisjon for utdanning osv.

Kapitel 11 gjelder månedlig utlønning, lønn over bank og trekk av fagforeningskontingent. Kapitel 12 gjelder bedrifts og arbeidsmiljøutvalg og kapitel13 avdelingsutvalg. Kapitel 14 gjelder konsernforhold og kapitel 15 Informasjonsmøter og bedriftskonferanser.

Kapitel 16 regulerer kompetanseutvikling (blant annet etter og videreutdanning og kapitel 17 partenes ansvar for oppfølging av samarbeidsavtalen.

Tariffavtalen har også en rekke vedlegg som angår blant annet likestillingsarbeid, teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer, kontrolltiltak i bedriften, retningslinjer for bruk av arbeidsstudier, systematisk arbeidsvurdering som grunnlag for fastsettelse av differensierte lønninger mv.

I tillegg til hovedavtaler er det vanlig at det inngås overenskomster, hvor lønn er det sentrale. NHO Service og Handel og Fagforbundet (del av LO) overenskomst av 2018 kan tjene som eksempel. Avtalen er ikke ulik en individuell arbeidsavtale. § 1 gjelder selv ansettelsen og § 2 oppsigelse fra arbeidsforholdet (eventuelt omplassering). Så i § 3 følger lønnsbestemmelsene. Lønnssatsene er knyttet til ansiennitet og det skjer en justering av lønnen etter hhv 4, 8, 10 og 16 års ansiennitet. En ambulansearbeider vil ha en startlønn på 353 000. Etter ti år vil lønnen være økt til 418 000. Paragrafen har også en regulering av deltidsansattes lønn og lærlingelønn.

§ 4 tar for seg arbeidstid, herunder turnusordninger, hjemmevaktordning og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

§ 5 gjelder spesielle tillegg for blant annet arbeid på høytidsdager og § 6 regulerer overtidsarbeid.

§ 7 gjelder diettgodtgjørelse og godtgjørelse for bruk av egen bil. § 8 har bestemmelser om uniform, arbeidsklær og verneutstyr og § 9 bestemmelser om Videre- og etterutdanning.

§ 10 gjelder telefonhold. Den illustrerer godt hvor spesifikk reguleringen av overenskomster kan være («Hvis bedriften finner at det er behov for at arbeidstakere er tilgjengelig på telefon avtales ordninger for dette lokalt»). Det samme gjør § 13 som gjelder strøm til ambulansevogner («Nødvendig strøm til ambulansevogner som arbeidsgiver krever stasjonert hos de enkelte arbeidstakere er bedriftens ansvar»).

§ 11 gjelder ferie og slår bare fast at ferieloven gjelder og § 12 gjelder forsikring og pensjonsutvalg.

 Til slutt regulerer § 14 omsorgspermisjoner.

 Også overenskomsten har en rekke vedlegg, som for eksempel avtale om sluttvederlag, Avtalefestet pensjon (AFP), Korte velferdspermisjoner og Innføring av den 5. ferieuke.

 (Oppdatert artikkel jan 2019)