Frontfagsmodellen er en modell som er utviklet for å sikre en korrekt lønnsvekst i det norske arbeidslivet. Den tar utgangspunkt i hvor sterk lønnsvekst de konkurranseutsatte sektorene i arbeidslivet tåler. I alle fall teoretisk er det slik at man kan skille mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor (ikke alltid mulig å skille klart da de fleste næringer opplever konkurranse). Det som betegnes som konkurranseutsatte sektorer defineres som bedrifter hvor særlig konkurransen fra utlandet er høy. Det sentrale er at disse bedriftene får prisene på sine produkter bestemt av hva som skjer på utenlandske markeder. Motsatt vil de skjermede næringer i all hovedsak få bestemt sine priser av indre forhold i Norge, hvor man også har politisk påvirkningsmulighet.

Næringer som anses konkurranseutsatt sysselsetter er således særlig sårbar for en for sterk lønnsvekst. Disse bedriftene vil kunne komme til å slite med marginene om det i forhold til andre aktørland i internasjonal handel. Må det betales for mye i lønn, svekkes konkurranseevnen til norske konkurranseutsatte næringer. For å unngå dette følger det av frontfagsmodellen at konkurranseutsatte næringer forhandler om lønn før de skjermede næringene gjøre det. Dette selv om de såkalte konkurranseutsatte næringene sysselsetter under 15% av norske arbeidere. Disse bedriftene går i «front» og derav navnet frontfag. Resultatet av forhandlingene mellom partene i denne sektoren fungerer da som en veiledende norm for øvrige lønns- og tariffoppgjør. Hvis man tenker seg at denne modellen ikke ble anvendt, så kunne resultatet enten blitt at lønnsveksten i de konkurranseutsatte bedriftene ble for høy, slik at evnene til å konkurrere med handelspartnere ble dårligere. Eller alternativt at lønnsveksten ble så lav at nøkkelpersonell i disse bransjene søkte seg til andre skjermede næringer. Ved at de konkurranseutsatte bedriftene leder an i lønnsoppgjør tar man høyde for begge disse faktorene, og får over tid en bærekraftig lønnsvekst.

 Det er typiske industribedrifter som anses som konkurranseutsatt i denne sammenheng. Disse «frontfagene» har og er i stor grad omfattet av det som kalles industrioverenskomsten som er et avtaleverk som fremforhandles av Fellesforbundet som er en del av LO og Norsk Industri som er en del av NHO.