Den nordiske modellen er en samlebetegnelse på hvordan de nordiske landene organiserer blant annet arbeidslivet. Det sentrale er at det er stor grad av sosial trygghet, med små lønnsforskjeller, velutviklede og generøse velferdsordninger og lav arbeidsledighet samtidig som kapitalistiske grunnprinsipper er førende for utviklingen og deltakelse i fri internasjonal handel er en selvfølge. Forholdene i eksportnæringene er for eksempel førende for lønnsveksten i hele økonomien
Sentrale «verktøy» i organiseringen av de nordiske samfunnene er sterke fagforeninger, sterke arbeidsgiverorganisasjoner, stor velferdsstat og jevnlige sentraliserte kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
Utviklingen internasjonalt har vært at fagbevegelsen har blitt svekket blant annet som følge av lave medlemstall. Dette har gitt fagforeningene svekket forhandlingsstyrke. Det synes å ha bredt om seg en tanke, også innen EU, om at for mye organisering og kollektive forhandlinger ikke er effektivt i en moderne økonomi. Det har ført til mindre medbestemmelse for de ansatte på arbeidsplassene og som sagt lav organisasjonsgrad. Videre virker det å ha oppstått en oppfatning om at konkurransekraften internasjonalt svekkes med for sterkt innslag av kollektive forhandlinger. Tendensen generelt i verden er en tendering mot mer økonomisk liberalisering.
Likevel pekes det stadig vekk mot de nordiske landene og de gode samfunnene vi lever i her, som forbilder og eksempel til etterfølgelse når man snakker samfunnsbygging. World Economic Forum har for eksempel rangert de nordiske landene helt på topp når det gjelder hvor konkurransedyktige økonomiene er. Levestandarden fremheves også i undersøkelser og internasjonale indekser som blant de beste i verden. De nordiske landene er også blant de beste når det kommer til sentrale faktorer som helse og utdanning.
Det er alminnelige antatt at vektleggingen av samarbeid mellom partene i arbeidslivet har vært viktig både for bedrifter i Norge, arbeidslivet for øvrig og også norske bedrifters konkurransekraft på det internasjonale markedet.
Legg igjen en kommentar