Arbeidsretten er en særdomstol som ble opprettet samtidig med at den første arbeidstvistloven trådte i kraft i 1915. Hovedregelen er at det er arbeidslivets organisasjoner som opptrer som parter i saker som verserer for Arbeidsretten. Det er kun de overordnede parter i en tariffavtale som har adgang til å anlegge sak for Arbeidsretten. Hvis for eksempel en tariffavtale inngår som en del av et større avtaleverk, så er det opp til partene i den overordnede om de vil fremme sak for arbeidsretten. Et unntak gjelder for statlig sektor og særavtaler der, hvor partene i disse særavtalene har søksmålskompetanse.

Arbeidsretten har adgang til å avvise en sak som reises med stevning dersom dokumentasjon på at forhandlinger forgjeves er forsøkt, legges ved stevningen. Et slikt bevis kan være utskrift fra forhandlingene.

Tvistetemaene knytter seg til forståelsen av bestemmelser i inngåtte tariffavtaler. Det er hensynet til rask saksbehandling og arbeidslivskyndighet som begrunner en egen særdomstol for å avgjøre interessetvister mellom partene i arbeidslivet (tvister om tariffavtalers gyldighet, forståelse og eksistens), tvister angående påståtte og konstaterbare brudd på fredsplikten i arbeidslivet samt tvister om erstatningsansvar som følge av brudd på tariffavtale eller ulovlig streik.

Særegent for Arbeidsrettens avgjørelser er at de som hovedregel ikke kan påankes videre til en høyere instans. Manglende ankemuligheter henger blant annet sammen med den relativt hyppige adgangen det er til å kreve revidering av en tariffavtale. Ved å fremsette krav om revisjon, som man kan etter relativt kort tid etter ikrafttreden av en tariffavtale, kan det forhold som har blitt avgjort av arbeidsretten reguleres på nytt i angjeldende tariffavtale. Den part som taper en tvist for arbeidsretten, kan sette hardt mot hardt for å få gjennomslag for sin forståelse i revidering, og effektivt oppnå et annet resultat enn det arbeidsretten kom til, under trussel om streik.

Et annet spesielt trekk ved arbeidsretten er at den har en selvstendig plikt til å sørge for at saken blir fullt opplyst. Arbeidsretten kan derfor kreve at spesifikk dokumentasjon fremlegges.

Hovedforhandlingen er offentlig, og settes med 7 dommere. Tre av dommerne er jurister med særlig kompetanse på arbeidslivet. I tillegg innstiller partene på til sammen fire meddommere, hvorav to kommer fra arbeidstakersiden (typisk fra en arbeidstakerorganisasjon) og to kommer fra arbeidsgiversiden (typisk fra arbeidsgiverforeninger).

Oppstår det tvist mellom en arbeidsgiver og en ansatt, typisk ved at oppsigelse eller avskjed bestrides, er dette en tvist som de ordinære domstoler må ta stilling til. Saksbehandlingstiden for tingretten er vanligvis 6 måneder. Ankebehandlingen kan ta så lang tid som 18- 24 måneder.