Artikler

Varslingssak

No comments

4474670666 6369e813cf whistle Varslingssak

Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en bedrift. Her skal vi kort redegjøre om regelverket i såkalte varslingssaker

Når kan en ansatt varsle om kritikkverdige forhold?

Så lenge er varslingen er forsvarlig kan en ansatt alltid varsle om kritikkverdige forhold.

Hva kan være kritikkverdige forhold?

Dette kan i prinsippet være hva som helst, men praksis fra varslingssaker viser at varsling om kriminelle forhold, lovstridig atferd og etikkbrudd nesten alltid vil anses som kritikkverdige forhold. En rettesnor i vurderingen er om det man varsler om har allmenn interesse. Har det allmenn interesse bør det i alminnelighet kunne varsles om.

Hvordan skal en varsling skje?

Grunnvilkåret er at varslingen må være forsvarlig. Om den er forsvarlig må avgjøres skjønnsmessig. Varsles det internt i bedriften om kritikkverdige formål vil dette i praksis alltid være forsvarlig. Dette gjelder også om den ansatte går forbi personer i ledelseshierarkiet med opplysningene. Videre er det forsvarlig å varsle tillitsmann eller verneombud.

Det er først og fremst når varslingen skjer offentlig at forsvarlighetskravet kan være brutt. Offentlig varsling vil typisk være til en avis eller en tv-stasjon, men kan også skje på en nettside, en blogg eller i sosiale medier. Å varsle om forhold pr e-post til eksterne utenfor bedriften vil også være en offentlig varsling.

Vern mot gjengjeldelse på grunn av varsling

Loven har en egen bestemmelse som regulerer eventuelle gjengjeldelser fra arbeidsgiver mot ansatt etter en varsling.

Dersom den ansatte kan legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd en gjengjeldelse må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd en gjengjeldelse.

Hva kan bli sett på som en gjengjeldelse?

Enhver ugunstig behandling kan bli sett på som en gjengjeldelse. Jo mer konkret en handling er, jo lettere blir den dog sett på som en gjengjeldelse. Oppsigelse, avskjed, suspensjon og advarsel er sterke reaksjoner som meget lett vil bli satt i sammenheng med varslingen. Men også endringer i arbeidsoppgaver, utelukkelse fra møter mv kan ses på som gjengjeldelseshandlinger.

Hva er konsekvensen av at noe blir sett på som en gjengjeldelse?

Varsleren kan da kreve erstatning for tort og svie. Det er uten betydning om arbeidsgiver har utvist skyld. En slik erstatning kan komme opp mot 100 000 – 150 000. Avgjørende for størrelsen på erstatningen vil være hvor belastende saken har vært for den ansatte.

Er det lidt et faktisk tap som følge av varslingen kan også dette kreves erstattet.

Kenneth Strømme GundersenVarslingssak

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *